«Pappa fortalte at han kan ikke klarte å si at jeg vant, følelsene tok overhånd. I stedet for å rope triumfen ut over Kollen, satte han på ei plate med gammeldans.» Oslo. Ski-VM, februar 1982. Damenes 10-kilometer. Holmenkollen koker. Tusenvis av mennesker står tett i tett, flagg vaier som et bølgende hav av rødt, hvitt og blått. Ropene ljomer mellom trærne, en kakofoni av bjeller, jubel og forventning. Luften er full av frost, spenning – og historie som er i ferd med å skrives.
I smøreboden nede ved hoppbakken er Berit Aunli i sin egen boble. Hun kjenner trykket, hun vet hva som står på spill, men hun lar det ikke trenge inn. Dette er ikke tid for nerver. Hun staker seg ut og ned bakken, glir gjennom menneskehavet og…
