Dagbladet Magasinet 08.03.2025

Malin vil ikke på skolen. Det er februar 2022, torsdag morgen, minusgrader og snø. Og Malin vil ikke på skolen. Er ikke i form, sier hun. Det er ikke første gangen. Den tretten år gamle jenta har knapt begynt på andre semester av åttende klasse, men meldingsboka hennes er allerede fylt opp av fraværsdager: Vondt i magen. Forkjøla. Sju ganger den siste måneden har mamma Nina og pappa Morten skrevet til læreren at dattera ble værende hjemme fra skolen med magevondt eller tett nese. Men denne dagen er likevel annerledes. Det nærmer seg lunsjtid når hun ringer til morens jobb: – Kan du komme hjem? Jeg er ikke helt i form. – Er det covid, tror du? spør moren. – Skal jeg ta med en test? Nei, det er ikke…

Regiondirektør i Bufetat, region øst, Ingrid Pelin Berg, skriver i en e-post at dødsfallet har gjort et sterkt inntrykk på deres ansatte som jobbet tett med Malin over tid. – Det er dypt tragisk at en ungdom som tidligere har bodd på en av våre institusjoner har tatt sitt eget liv, og vi føler med foreldrene og andre pårørende. På grunn av taushetsplikten, kan de ikke kommentere konkrete forhold i denne saken, men regiondirektøren skriver på generelt grunnlagt at det ikke er uvanlig at ungdom eksperimenterer med rusmidler, og ungdommer i institusjon har ofte en bakgrunn som gjør dem ekstra sårbare. – Det er viktig å forstå at barnevernsinstitusjoner ikke er lukkede institusjoner. Ungdommene skal gå på skole, være ute med venner og delta i fritidsaktiviteter. De skal heller ikke…

Skolesjef ved skolen til Malin skriver i en e-post til Dagbladet at de har et stort ansvar for å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. – Om vi får pålegg fra statsforvalter har skolene rutiner for å endre praksis og tiltak i enkeltsaker innen en gitt frist. Målet vårt er å være i forkant og ha tett og god dialog med hjemmet for sammen å finne de beste løsningene for den enkelte elev. Dagbladet har spurt om hvorfor Malin ikke fikk en aktivitetsplan før i 2022 selv om foreldrene hennes meldte ifra om skolemiljøet to år før. Skolesjefen svarer at de ikke kan gå inn på enkeltsaker.…

Professor og spesialpedagog Marie-Lisbeth Amundsen forklarer at skolen skal sette opp en skriftlig plan så snart de får beskjed om at eleven ikke har det trygt og godt. – Men tiltaksplanene er ofte for dårlige eller så kommer de for seint. Det er klart det er et svik mot eleven. – Hva slags konsekvenser får det for skolen når statsforvalteren konkluderer med brudd? – Det er her skoen trykker. Statsforvalteren har også et ansvar for å følge opp i en sånn sak. De må sette inn tiltak, men det gjøres veldig sjelden. Et annet problem er at oppfølgingen varierer mellom de ulike statsforvalterne. Det betyr at rettssikkerheten til barnet avhenger av hvor i landet det bor. Det er til ettertanke.…

«Pappa fortalte at han kan ikke klarte å si at jeg vant, følelsene tok overhånd. I stedet for å rope triumfen ut over Kollen, satte han på ei plate med gammeldans.» Oslo. Ski-VM, februar 1982. Damenes 10-kilometer. Holmenkollen koker. Tusenvis av mennesker står tett i tett, flagg vaier som et bølgende hav av rødt, hvitt og blått. Ropene ljomer mellom trærne, en kakofoni av bjeller, jubel og forventning. Luften er full av frost, spenning – og historie som er i ferd med å skrives. I smøreboden nede ved hoppbakken er Berit Aunli i sin egen boble. Hun kjenner trykket, hun vet hva som står på spill, men hun lar det ikke trenge inn. Dette er ikke tid for nerver. Hun staker seg ut og ned bakken, glir gjennom menneskehavet og…

DETTE SIER JURYEN OM BERIT AUNLI – Berit Aunli startet fremgangen for norsk kvinnelangrenn. Sammen med Grete Waitz ble hun et symbol på norsk kvinneidrett på slutten av søttitallet. Hun var med og revolusjonerte treningen for jenter, og var et stort forbilde for dem som kom etterpå. Det var stort for meg som idrettsengasjert kvinne å få oppleve det, sier Karen Marie Ellefsen. – Berit er en foregangskvinne både i langrenn og norsk idrett. Hun viste at det var mulig også for jentene å lykkes, og hadde ingen primadonnanykker. Det var begge beina godt plantet på jorda, til tross for all den fortjente oppmerksomheten de fikk, sier Arne Scheie. – Norsk kvinnelangrenn ble stort for alle med Berit Aunli. Det var hun som ryddet løypa for jentene, sier Esten O.…