Dagbladet Magasinet 29.11.2025

Siden desember 2022 har de handlekraftige bosetterne i Israels statsminister Benjamin Netanyahus regjering jobbet iherdig med å ta full, permanent kontroll over Vestbredden. Det handler ikke lenger «bare» om en ulovlig israelsk okkupasjon av Vestbredden, men om «en pågående annektering» – altså landovertakelse – eller landtyveri, viser en ny rapport fra anerkjente International Crisis Group – og eksperter som Magasinet har pratet med. – Det er ikke lenger mulig å være palestinsk på Vestbredden, tordner Haaretz-kommentator Gideon Levy. Den israelske organisasjonen Peace Nows bosetterovervåker, Yonatan Mizrachi, bruker følgende ord om det som nå pågår på Vestbredden: – Bosettervold, nye utposter – og bygging av veier, hus og byer til settler-innbyggerne – gjør livene til de rundt tre millioner palestinerne på Vestbredden stadig verre. Én av hovedutfordringene for palestinere på Vestbredden,…

Siden 2022 har Israels ekstreme høyreregjering sakte, men sikkert overført styringa av Vestbredden fra militære til sivile etater. Med israelsk lov stadig lenger inn på Vestbredden, blir det stadig mindre rom for palestinsk uavhengighet – og mye av området er i praksis allerede annektert, ifølge ny rapport. Siden 1967 har Israel bygget og utvidet bosetninger og skapt «fakta på bakken», men stadig flere israelere krever nå en formell annektering. Så seint som i september sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu at det aldri blir noen palestinsk stat. Bare 21 prosent av voksne israelere tror Israel og en palestinsk stat kan sameksistere fredelig, som er lavest noensinne, ifølge Pew Research Center tidligere i år.…

I fredsavtalen, også kalt Osloavtalen, mellom Israel og palestinerne ble inngått i 1994, ble Vestbredden delt opp i tre områder: A-, B- og C-områder. Palestinske myndigheter (PA) hadde full kontroll over A-områdene, som var på 17-18 prosent, og som omfattet de største palestinske byene. I B-områdene (21-24 prosent av Vestbredden) hadde PA administrativt ansvar, mens Israel kontrollerte sikkerheten. I C-områdene (59-61 prosent) kontrollerer Israel alt, både administrativt og militært. Her har Israel bygget ulovlige bosetninger, militære soner og landbruksområder, mens palestinerne har svært begrenset, om noen, tilgang. Delingen ble innført for en gradvis overføring av kontroll fra Israel til palestinerne, med mål om en fremtidig palestinsk stat. Det har ikke skjedd. I stedet har Israel tatt kontroll over stadig større områder på Vestbredden, som nå kritiseres i ny rapport –…

«Jeg pleier å si at jeg er en snill gutt fra Larvik, men så klarer jeg ikke alltid å etterkomme det, for jeg kan være både oppfarende og hissig.» Det står en underlig, gråsprengt en, på den ytterste nakne øy. Foran ham, blått hav så langt øyet kan se. Bak ham, en skuespillerkarriere som strekker seg femtifem år tilbake i tid. Anders Hatlo er som sola, blid og varm der han står midt i sitt barndomsparadis 360 graders utsikt over sjø og svaberg. Flagget henger som et slips, i Larvik er det sommer selv om kalenderen viser høst. – Den lille bua der nede heter Ando, det er en sammenslåing av navnet mitt, Anders, og do, for det var en gammel utedo som ble bygget om til en liten hytte…

Født: 17. august 1947. Familie: Gift med May-Lis. Tre voksne barn, seks barnebarn. Og katta Trulte. Beste egenskap: Jeg pleier å si at jeg er en snill gutt fra Larvik. En sannhet med modifikasjoner. Verste egenskap: At jeg har så jævlig høye ambisjoner og kan bli så forbanna at det kan gå utover de rundt meg, selv om jeg egentlig er mest sint på meg selv. Redd for: Sykdommer. Jeg er i en fase i livet hvor alt kan skje. Så er jeg redd for at jeg kanskje har såret noen i løpet av livet. Ser på: Mye idrett, det må jeg innrømme. Så liker jeg å se klassiske filmer med gode, gamle skuespillere. Når det gjelder tv-serier kan jeg anbefale “The Mentalist”, den er annerledes på en bra måte.…

Det er nærmest blitt tradisjon for mange nordmenn å legge førjulstiden til den danske hovedstaden. Ikke så rart, for den danske julehyggen er det ingenting å utsette på. Og selv om de tradisjonelle julemarkedene er vel og bra de, finnes det også andre måter å få førjulsstemningen på i København for deg som ikke nødvendigvis trenger snaps eller «smørrebrød». Men noen klisjeer slipper man likevel ikke unna, som for eksempel jul i Tivoli, skøyter midt i byen og ris à la mande, men med en moderne vri. I år, for første gang på 16 år, er den berømte skøytebanen på Kongens Nytorv tilbake. Den har vært borte på grunn av byggingen av Københavns metro, men i år kan man igjen gå på skøyter rundt Krinsen – en juletradisjon for mange…