ceciliegjerkenrakke@gmail.com
”Det skjedde så fort. Jeg rakk ikke tenke annet enn at jeg måtte komme meg opp i annen etasje der Mette var, og det klarte jeg så vidt før jeg segnet om. Presset mot brystkassa er så voldsomt at det svartner for øynene hans. Er det sånn det skal ende? Trinn for trinn jobber han seg oppover trappa, det er nytteløst å rope, stemmen vil ikke lystre. Hvert fiber i kroppen forteller ham at han må komme seg opp i andre etasje der kona er. Det er bare hun som kan redde ham nå.
Theatercafeen er festpyntet, og det er Dan Børge Akerø også. Smokingjakke i mørkegrønn fløyel, brysttørkle i to nyanser lysere grønn. Krøllene som en gang var knallrøde, matcher nå både borduken og den hvite skjorta. På…
