MARIUS STAVANG

Psykolog. Er stipendiat ved NTNU i Trondheim, der han forsker på avvisning i datingmarkedet – hva dette gjør med folks mentale helse, men også hva avvisning gjør med vår oppfatning av samfunnet og det motsatte kjønn. Har du spørsmål til Marius, kan du gå inn på kk.no/80742629, der du nederst i artikkelen finner et skjema hvor du kan stille ditt spørsmål anonymt.

SEND INN DITT SPØRSMÅL P Å KK.NO

? Jeg er en kvinne i starten av 50-årene som har vært aktiv på datingmarkedet i mer eller mindre 15 år. Jeg har hatt noen «småforhold», men har ikke lyktes med å finne meg en fast partner.

Jeg har en bra jobb, god lønn, en stor omgangskrets, fin leilighet – og er dessuten sosial, utadvendt, sprudlende og ikke redd for å by på meg selv. Dette har jeg fått en del komplimenter for, men mine mannlige kompiser tror likevel det kan stikke kjepper i hjulene for meg. De tror jeg kan skremme vekk potensielle partnere ved å «være for mye».

Kan det faktisk være sånn at jeg skremmer menn bort ved å «ta rommet», snakke for høyt, le for mye og ta for mye sosialt ansvar? Jeg er jo også glad i å kle meg fargerikt, i leopard og litt gøyalt, rett og slett fordi det gjenspeiler personligheten min.

Gjennom årene har jeg justert en del på kravene mine, og prøvd å date både over og under min egen liga, så det er ikke bare det at jeg går etter menn jeg uansett aldri kan få. Nå er jeg bare redd for at det er personligheten min det er noe galt med. Den vil jeg jo gjerne beholde, så hvordan kan jeg holde på den – og samtidig få meg en mann? Håper du har noen gode råd til meg.

Kvinne i 50-årene

! Jeg har tidligere pleid å si at det er en myte at kvinner må dempe seg for å være attraktive. Forskning viser jo at menn tiltrekkes av kvinner som er utadvendte, selvsikre, smarte og morsomme – gjerne også mer enn dem selv. Men når så mange kvinner fortsatt føler seg redde for å være «for mye», kan det da virkelig bare være en myte at de kan skremme bort menn ved å markere seg? Jeg bestemte meg derfor for å gjøre et nytt og grundigere søk i forskningen, og resultatene snudde opp-ned på det jeg hittil har trodd og sagt.

I en serie grundige studier undersøkte amerikanske forskere hvor tiltrukket menn ble av kvinner som presterte bedre enn dem på en intelligenstest. Da mennene bare fikk høre om en kvinne som var smartere enn dem, uttrykte de stor romantisk interesse. Men da de faktisk møtte henne, snudde det helt. Da ble de mindre tiltrukket av henne, ønsket i mindre grad å gå på date med henne, og satte seg til og med fysisk lengre unna henne sammenlignet med kvinner de selv hadde slått på testen.

Forskerne fant at når hun var smartere enn han, så reduserte det hans maskulinitetsfølelse. Det var nettopp denne følelsen av tapt maskulinitet som gjorde mennene mindre interesserte. Med andre ord: Når hun er «mer» eller «bedre» enn ham, kan det svekke hans følelse av maskulinitet – som i neste omgang skremmer ham bort. Menn har nok en forestilling om at vi må være minst like mye – og helst enda litt mer – enn henne for at hun skal synes at vi er attraktive. Men spørsmålet nå er: Hvordan kan vi lære av forskningen slik at du kan få deg en mann? Vi må finne ut hvordan du som fargerik leopard kan finne din løve.

I sosiale sammenhenger har alle mennesker behov for å være mer enn bare tilskuere; de vil også kjenne at de tilfører samtalen noe. Når du er på stand-up og komikeren spør hvor du er fra, er det helt greit å ikke klare å komme med et morsomt svar – det er jo du som er der for å bli underholdt. Men i vanlige samtaler ønsker folk å være mer enn publikum. De vil føle at de selv er med på å gjøre samtalen god. Innerst inne handler frykten hos den sjenerte om å ikke føle seg god nok for den utadvendte.

Man trenger heller ikke være sjenert eller innesluttet for å kjenne på dette. Enkelte er rett og slett så gode til å ta rommet at de får hvem som helst til å bli tilskuere. Jeg tror dette kan være grunnen til at sterke kvinner noen ganger skremmer bort menn. Hvis hun er så morsom, kul og interessant at han føler at han ikke klarer å holde tritt, vil han kanskje ubevisst dempe sin interesse som en slags selvbeskyttelse – fordi han antar at han uansett ikke har kjangs.

Det kan altså hende at leoparden i deg får menn til å føle seg som sjanseløse antiloper. Spørsmålet blir da: Hvordan kan du fortsatt være deg selv, men samtidig legge til rette for at menn klarer å henge med? Helt konkret vil jeg anbefale å være bevisst på samtalestyring, hvordan du kan bidra til at han får rom til å ha innflytelse- og kjenne at han bidrar til kontakten mellom dere. Her er noen fallgruver og konkrete råd:

1. Må han som regel respondere på dine uttalelser heller enn at du responderer på hans uttalelser? Din sterke mening om sosiale medier er for eksempel at det bør være 16-års aldergrense. Han følger deg og responderer på dette. Men har han en sterk mening om sosiale medier? Kanskje han mener at visse typer innhold bør forbys. Får hans viktige synspunkt komme frem, og responderer du på disse?

2. Kan du brått skifte samtaletema? Sprudlende personer får ofte mange assosiasjoner, og kan da brått bytte samtaletema. Før han har rukket å fortelle sin kjernemening om sosiale media, har du kanskje hoppet til å fortelle om en «reel» du kom til å tenke på. Selv om du får en veldig gøyal assosiasjon, se om du også kan vente med å melde den, slik at han først får markert seg.

3. Stiller du mest spørsmål? Denne kan virke overraskende, ofte tenker man at det er den som stiller spørsmål som er den mest passive. Men det kan også være motsatt, fordi ved å stille spørsmål er det en veldig sterk måte å velge hva samtalen skal handle om. Pass på å la han også stille deg spørsmål, da får han også være med å velge retning på samtalen.

4. Venter du på å snakke, i stedet for å lytte? Igjen, sprudlende personer får ofte sterke assosiasjoner de har lyst til å dele, men det kan også gjøre at man ikke ordentlig lytter til det den andre sier. Pass på å lytte til det han sier, og legg litt bort lysten til å fortelle en gøy replikk du har kommet på.

5. Fyller du alle tomrom? Sprudlende personer går sjelden tom for ting å snakke om, og har ikke problemer med å fylle stillhet som dukker opp i samtalen. Men hvis det blir stille, la det være stille, og se om han kommer med noe han vil snakke om.

Lykke til!

Hilsen Marius ■