Allerede onsdag formiddag hadde titusenvis av nordmenn bestilt den nye strømordningen «Norgespris». Pågangen var så stor at Elhub, som forvalter bestillingene, på forhånd hadde forberedt seg på et massivt trykk.

– Før klokken 10 i dag har over 50 000 vært inne og bestilt Norgespris, sier kommunikasjonssjef Christine Rynning-Tønnesen i Elhub.

Interessen kom neppe som noen overraskelse. Ordningen, som ble tilgjengløig fra onsdag, gir mulighet til å fryse strømprisen på 40 øre per kilowattime eksklusive moms – 50 øre for de fleste husholdninger i Sør-Norge – fra 1. oktober i år.

I Nord-Norge, der strøm er fritatt for moms, blir prisen 40 øre.

Slik fungerer det

Norgespris er regjeringens nyeste grep i strømpolitikken. Målet er å gi folk forutsigbarhet i en tid med urolige kraftmarkeder og store prisvariasjoner.

Kort fortalt kan man velge mellom å fortsette med dagens spotpris, der strømprisen varierer time for time, eller gå for Norgespris – en fastpris som gjelder ut 2026 for alle som bestiller innen 1. oktober i år. Etter det vil bindingstiden følge kalenderåret.

Ordningen gjelder både boliger og fritidsboliger. Til sammen er det snakk om 2,7 millioner husholdninger og 360 000 fritidsboliger som kan bestille.

Et viktig poeng er at Norgespris følger strømmåleren, ikke personen. Selger du boligen i løpet av bindingstiden, overtar den nye eieren avtalen.

– Det er en heftelse som følger boligen. Etter vår vurdering må det derfor opplyses ved salg eller utleie, sier Thomas Iversen i Forbrukerrådet.

Stor usikkerhet

En undersøkelse Forbrukerrådet gjorde i sommer viser at halvparten av strømkundene er usikre på om de bør takke ja til ordningen. Usikkerheten bunner både i kompleksiteten i strømregningen og i frykten for å binde seg til en avtale som senere kan vise seg å bli ugunstig.

– De aller fleste som bor sør for Trøndelag vil med høy sannsynlighet komme bedre ut med Norgespris enn med dagens strømstøtte, mener Iversen.

Han peker på at dagens støtteordning dekker 90 prosent av spotprisen over 75 øre (eksklusive moms). Dermed vil strømprisen i praksis kunne svinge betydelig selv med støtte.

I Nord-Norge og deler av Midt-Norge kan bildet være annerledes. – I områder med lavere strømpriser kan det være mer lønnsomt å beholde dagens ordning, sier Anne By Nazemi i Elskling, en nettbasert sammenligningstjeneste.

Fordeler og ulemper

Hva er så de viktigste argumentene for og imot Norgespris?

Fordeler:

• En fast og forutsigbar strømpris på 50 øre (40 øre i Nord-Norge) per kilowattime.

• Økonomisk trygghet for husholdninger med høyt forbruk.

• Gjelder ut hele avtaleperioden, uansett utviklingen på kraftbørsen.

Ulemper:

• Dersom strømprisene blir lave, kan man ende opp med å betale mer enn nødvendig.

• Bindingstid ut 2026 dersom avtalen tegnes i år.

• Ordningen gjelder kun strømprisen – nettleie, avgifter og eventuelle påslag fra strømleverandør kommer i tillegg.

Hva kan du spare?

Besparelsen vil avhenge av bosted, forbruk og fremtidige spotpriser. Forbrukerrådet har likevel laget eksempler for en familie på Østlandet:

• Leilighet (11 000 kWh): sparer 1 300–1 700 kroner i året.

• Rekkehus (17 000 kWh): sparer 2 100–2 500 kroner i året.

• Enebolig (25 000 kWh): sparer 3 000–3 500 kroner i året.

– Det er kun estimater, men de viser at mange husholdninger i Sør-Norge kan komme godt ut, sier Iversen.

Et valg du må ta

Mens strømstøtten automatisk gjelder alle spotkunder, må Norgespris aktivt bestilles. Mange vil derfor måtte bruke tid på å sette seg inn i detaljer og regne på hva som lønner seg.

– Se på gamle strømregninger og sammenlign med Norgespris på 50 øre per kilowattime. Husk å inkludere nettleie og påslag. Først da får du et riktig bilde, sier Nazemi.

Elhub minner samtidig om at det ikke haster å bestille. Alle som tegner avtalen innen 1. oktober, får Norgespris fra samme dato.

– Det er ingen grunn til å logge seg inn umiddelbart. Man har god tid, sier Rynning-Tønnesen.

Likevel viser de første timene etter lanseringen at mange nordmenn ikke ønsker å vente. Over 50 000 bestillinger før klokken 10 tyder på at ordningen har truffet en nerve i befolkningen.

– Det er mange som har vært inne og sjekket sitt målepunkt og historiske forbruk. Det forteller oss at interessen er enorm, sier Rynning-Tønnesen.

«DET ER KUN ESTIMATER, MEN DE VISER AT MANGE HUSHOLDNINGER I SØR-NORGE KAN KOMME GODT UT.»
THOMAS IVERSEN, fagsjef i forbrukerrådet

Historisk endring

Norgespris representerer en ny modell i norsk strømforvaltning. For første gang kan forbrukere sikre seg en nasjonalt bestemt fastpris, uavhengig av hva markedet ellers måtte gjøre. Regjeringen håper ordningen vil gi folk trygghet i hverdagsøkonomien.

Samtidig vil mange fortsette å foretrekke spotpris, i håp om lavere regninger på sikt. Uansett har strømdebatten fått et nytt begrep å forholde seg til – og nordmenn flest må i ukene fremover ta stilling til om de vil la boligen bindes til Norgespris.

VÆR OPPMERKSOM PÅ DETTE

● – Folk må være klar over at de binder målepunktet sitt frem til utgangen av 2026 hvis de tegner Norgespris, sier Thomas Iversen.

● – Når strømprisen er over 50 øre per kilowattime får du penger igjen fra Staten for merkostnaden, men det motsatte skjer når strømprisen er under 50 øre per kilowattime – da må du betale penger inn.

● Forbrukerrådet tror nettopp dette kan komme som en overraskelse på folk.

● – Vi opplever at folk tror at Norgespris er en makspris. Det er det ikke. Norgesprisordningen simulerer en fastpris på strømmen. ■